Økonomi

Folketall                       7,4       millioner
BNP/capita                   4216     USD
Handelsbalanse/BNP     -20,0     %
Driftsbalanse/BNP         -11,7     %
Inflasjon                        12,7      %
Gjeld pr capita              2647     USD
Gj.snitt vekst siste 3 år  7,2       %
Arbeidsløshet                21        %
 

Reformkreftene som tok styringen av landet etter Milosevic fall i oktober 2000, overtok et land i ruin. Høy fattigdom, lav industriproduksjon, neglisjert infrastruktur og generelt forfall preget situasjonen. Serbias BNP-nivå ligger 36% under nivået i 1989. Dette er lavt også sammenlignet med de andre landene på Balkan.

På tross av politisk usikkerhet er det høy økonomisk vekst i Serbia. Regjeringen har ført en stram finanspolitikk som har bidratt til å stabilisere økonomien. Valutaen er mer stabil. Vellykkede bankreformer er gjennomført. Privatiseringsprosessen har kommet langt. Investeringene fra utlandet øker.

Serbia står allikevel overfor betydelige økonomiske utfordringer: Høy arbeidsløshet, mangel på kompetanse, teknologisk etterslep i industrien, ineffektive bedrifter som ikke er privatisert og manglende investeringer. Investeringsgraden i Serbia ligger på 20% av BNP og er lavest i regionen. Stort underskudd på driftsbalansen. Korrupsjon er et betydelig problem. Svake institusjoner kan skape et vanskelig forretningsklima. Økonomien er sårbar i forhold til den videre politiske utviklingen i landet.

Skillet mellom by og land er stort. Det er de sør- og sørøstlige deler av Serbia som har høyest fattigdom, mens Vojvodina i nord og Beograd har færrest fattige.

Kosovo

Kosovo er et av de fattigste områder i Europa med en per capita årsinntekt på 1.243 EURO (2005). Folketallet er om lag  2 millioner.

Ødeleggelsene etter konflikten i 1999 var omfattende, men i de første årene etter 1999 har det pågått en omfattende gjenreisning. Det internasjonale samfunnet har bidradd med 2 milliarder Euro i årene etter krigen..Mer enn 50.000 hus er gjenoppbygget, noe som har gitt tak over hodet til omkring 300.000 mennesker. Oppbyggingen av skoler og helsestasjoner har betydd mye for folkehelsen og utdanningsnivået for barn og unge. Omkring 1.400 km med veier er utbedret etter krigen.

Sviktende strømtilførsel er et stort problem i Kosovo, hvor strømbrudd hører til regelen snarere enn til unntakene. Det arbeides med planer om bygging av et stort nytt kraftverk, basert på fossilt brensel (brunkull). Når denne utbyggingen en gang står ferdig, vil Kosovo bli en netto eksportør av strøm.

Kosovos økonomi er svak og baserer seg for en stor del på internasjonal bistandsstøtte. Toll- og avgifter utgjør størstedelen av ”egne” inntekter.

Kosovo har en av Europas yngste befolkninger, og arbeidsledigheten som ligger på ca 40% av den arbeidsføre befolkningen er nærmere 70% i ungdomsgruppen mellom 18 og 25 år. UNDP har anslått at ca 13% av befolkningen lever på mindre en 1 dollar pr. dag. I praksis betyr det at mange går sultne til sengs hver eneste dag.